da var jeg og bitt av blogge basillen. og fikk ordnet meg en egen blogg. 

jeg kommer til å skrive om alt som faller meg inn. som det å være tobarnsmor med hus og alt som hører med,til enkle ting som middag, shopping, sykdom og verdenskriser

altså her blir det alt. håper dere henger på å leser bloggen min. kom med tilbakemeldinger, om det er medfølelse eller ett spark i ræva spiller ingen rolle

etter stor etterspørsel(så morro) har jeg litt av fortsettelsen her

-hvor skal jeg sette disse??

det knirker i peisen, det er såvidt begynt å bli en lunk i hytta. og ett behagelig lys speiler seg i vinduene. lukten av våt snø og sauer blander seg sammen med lukten av ved. en deilig behagelig og trygg lukt som jeg har savnet. bæreposer og bagger med klær tar plass inne i kjøkkenet og vi pakker ut, spenning og fryd blander seg i kroppen i vente på kvelden som kommer. min første helg som singel og min første fest begynner å nå inn hos meg. og jeg kunne ikke hatt ett bedre selskap. min beste venninne er med.

-bare sett det på benken,så finner vi snart plass til det. men nå må vi få på musikk og stelle oss!!

to jenter, og ett speil. vi ler og har det gøy. så kommer søskenbarnet mitt inn, og slår seg ned. setter på cden sin og kvelden er i gang. en etter en dukker de opp og hytta fylles med latter og morro. jeg skjønner fort at dette ikke er noe jeg er vant til, men som jeg fort kan vende meg til. etter en stund går jeg ut for å røyke og da tikker det inn en melding:vær forsiktig i dag!! du er fortsatt min!!

jeg begynner å merke at det er alkohol i blodet mitt. så jeg bekymrer meg ikke stort. han aner ikke hvor jeg er. han tror vi er ute i byen. han har tatt kontakt med venninnen min, for han vet han ikke har kontroll lengre. men akkurat nå bekymrer jeg meg ikke. jeg er fri og jeg skal ha det gøy. godt beskyttet av gode venner.

festen tar seg raskt opp. og flere kommer til hytta. noen har allerede “ropt på elgen” og andre sjangler og prater.

-mange søte gutter her da!! jeg ser på venninnen min som smiler. og ser meg rundt.

.ja det er det! sier jeg og holder kunn blikket på en. to nydelige blå øyne, og en sterk kropp. ett smil som lyser opp hele rommet. i mange år har jeg kjent ham, helt fra barnealderen. og ennå blir jeg satt helt ut av ham.

samtalene rundt bordet dreier seg mest om jakt,fiske,musikk og drikke. ingen prat om bil, trening, tildekkning og utroskap. ingen som følger med på hver minste bevegelse. ingen intenst sinte øyne for hver slurk. ingen som følger etter på do, fordi andre kan se inn. bare ro og glede. etterhvert kler vi på oss og er klare for å reise nedover til puben. biler med fulle mennesker fyller seg opp og vi kjører avgårde. selv bare for en liten kjøre tur må vi ha tisse pauser. og jeg kjenner at jeg må selv. men jeg tørr jo ikke sette meg ned i skogen, uten noe å skjule meg bak. blå øyne stirrer på meg og sier:- er det ikke bare å sette seg ned da?? samma det vel?? med ett går det opp for meg at, hallo, han er ikke her. jeg kan jo gjøre som jeg vil. med latter går jeg inn i skauen, tenk å være glad for å tisse ute i det fri!!

har du legitimasjon?? jeg står på utsiden av puben og småfryser. viser frem bankkortet mitt og blir sluppet inn. jeg kikker inn i ett røykfyllt rom, med mange ukjente ansikt. så det er slik en bar ser ut tenker jeg. det er ikke mange menneskene der, men det er tidlig får jeg beskjed om. en merkelig følelse sprer seg i kroppen. det er liksom litt rart å være ute for første gang. etter en stund blir det satt en øl i hånden min. og vi er igjenn i gang med festen. rundt bordet setter det seg ned mange unge mennesker og jeg blir sittende på fanget til den blåøyde gutten. endelig føler ejg meg skikkelig bra! er en del av en gruppe. savnet som så lenge har ligget som en sky over meg er byttet ut med pur glede.

-jeg må prate med deg. venninnen min kikker bort på meg. jeg har fått en melding, han lurer på hvor vi er og lurer på om han også skal komme, men han er bekymret for hva du vil si om han plutselig dukker opp og.

jeg vet ikke hva jeg skal skrive?? han vet jo ikke at vi ikke er i byen heller.

jeg merker klumpen i magen begynner å gnage igjenn. tenk om han finner ut at vi har lyvet for ham. tenk å sette venninnen min i den situasjonen. -skriv at han ikke burde gjøre det. og at alt går bra.

det er jo så mange utesteder i byen og, at selvom han skulle reise ut. ville han aldri skjønne at vi kanskje ikke var der. hun nikker. egentlig er det jo ingen grunn til bekymring, men med alle truslene som har kommet inn, og ikke vite helt hva han er i stand til, er jeg uansett redd. han kommer ikke til å slippe taket så lett. han har bestemt seg, og da skal det være slik. han vil ha meg tilbake. koste hva det koste må. ingen skal stå i veien,viss de gjør det. får de med ham å gjøre.

kvelden rusler avgårde,fortere enn vi vil. og lyset slår seg på i baren. som ett tegn på at det er slutt på morroa. men vi har ikke tenkt å gi oss. og feste fortsetter hjemme hos en annen gutt. der spiller vi biljard og musikk og røyk blander seg med prat og alkohol. en etter en reiser de, og en etter en sovner de. og tilslutt må jeg gi tapt og sovner i sofaen jeg og. trygt inntill ett parr blå øyne.

smerter iler gjennom beinet mitt. og jeg setter meg halveis opp. oppå meg ligger en gutt med ølen fint lagt over meg. jeg er klissvåt av øl og beinet verker. jeg får vridd meg løs og reiser meg opp. en enorm hodepine raser gjennom kroppen ifull fart og jeg må sette meg ned igjenn.

-hei. venninnen min er og våken. søskenbarnet mitt ligger i fanget hennes og sover.

-hytta?? spørr jeg og hun nikker -skal vi vekke dem å få dem med oss?? jeg nikker og vi får dem opp. sammen tusler vi til hytta. alle fire like dårlige,alle like stille. gårdsagen spinner i hodet mitt og jeg smiler. men akkurat nå er ingenting verdt formen min. alt verker og jeg drømmer om cola og ei seng. turen bort føles som en evighet. men omsider er vi der. jeg forter meg bort til kjøleskapet og heller cola i to glass. så tar jeg en røyk før jeg traver inn på soverommet. to dobbeltsenger og fire mennesker. de blå øyne følger meg og ramler innerst i sengen. fullt påkledd. jeg tar på meg ei joggebukse og legger meg. endelig en seng, og endelig sove. jeg sovner fort. og etter mange timer blir jeg vekket opp. vi må pakke snart skal vi rekke bussen. helgen var alt over..

på bussen hjem bestemte jeg meg. jeg skulle være tøff og sendte han en melding, skrev at vi to ikke skulle ha noe mere med hverandre å gjøre. det var slutt og han ikke skulle kontakte meg mere. det tok ikke lang tid før det tikket inn en melding:- jasså, du fikk deg noe i helgen?? hore!!!! jeg skal drepe deg og den jævelen du var med, tror du ikke jeg vet at du var på hytta!!

det gikk kaldt gjennom meg. åssen hadde han fått greie på det?? jeg la meg ned i sete på bussen. slappet av til vi var fremme. det var godt å komme hjem, men jeg bestemte meg for å opp på hytta til helgen igjenn alt. opp igjenn til de blå varme øynene, der følte jeg meg trygg. vi sendte medlinger sammen hele kvelden. og jeg fikk tilbake livsgleden min. hadde lissom noe å se frem mot.

dagene på jobb gikk og hver dag kom det nye trusler på mobilen. jeg begynte å bli lei og vi ringte polititet og hørte hva vi skulle gjøre. men de kunne ikke gjøre noe med mindre det skjedde noe mere enn bare nedskrevne ord. og flere ord ble det. jeg begynte å få merkelige telefoner. hvor mye jeg tok i timen, hva jeg kunne tilby osv. jeg skjønte ikke stort før en mann ringte å sa at i en undergangstunnell stod det. vil du ha … ring hora på tlf … !! da knakk jeg sammen. ble dritlei meg,flau ol. jeg tok med meg ei venninne og en boks med spraymaling for å stryke det ut. men gjett om jeg fikk sjokk. det var ikke små bokstaver. men neongrønne bokstaver over en hel vegg. ingenting hjalp. jeg sprayet og sprayet men det lyste gjennnom. det endte med at jeg måtte ringe kommunen og få de til å male over:-åh, har du fått nok kunder altså,var svaret jeg fikk. noen stygge ord fra meg, så lovte de å gjøre jobben. men skuffet ble jeg.

selvfølgelig visste jeg hvem som stod bak. men jeg lot det være. ville ikke vise meg svak. istedenfor så jeg frem til helgen, når jeg ble hentet av to blå øyne. det var bare det at når han kom, kom det og en sint mann opp bakken i stor fart, faen! der var han!!

i dag har jeg hatt begge jentene hjemme. selv har jeg kommet meg fra en uke med influensa. nå er det resten av gjengen sin tur.

eldste jenta holdt seg hjemme fra barnehagen i dag pga vondt i hals og snufsete, og minsten er igrunn som vanlig i fres uansett form.

etter en rolig morgen med lek inne, ville de ut. og siden de var feberfri fikk de lov. så fikk jeg igrunn gjort det  jeg skulle av plikter inne. og ute ble vi igrunn stort sett hele dagen. alt har gått i lek, tørke neser og spising og sånn. og full rulle frem til middag.

så var det middag og litt lek, før jeg kom frem med desert. vi har igrunn veeldig sjelden det her i huset. men jeg fant ut at til fire personer med småfeber, vondt i halsen og slik så må det jo passe ypperlig med is!!

og gjett om jeg hadde riktig. det var vill jubel helt til to store skåler med tress is og sjeer var gitt til to overstore smilefjes. så i hele 20 min. (som det tok å fordøye mammas overporsjonerte boller), var det heeelt stille i stua, litt pesing mellom hver skje hørte man jo. men helt musestille i hvert sitt hjørne av to seteren,satt de. ingen prating, ingen krangling. og det mest utrolige av alt, som man aldri forventer av fløteis og skjeer til små, absolutt ingen grising. de fikk i seg hver minste dråpe.

tilslutt når bollene var tomme, og magene fulle av is, kom det verdens herligste storesøster bort, ga meg en klem og sa:

-tusen takk mamma!!

ok,det er sikkert mange der ute som er som meg, synes at å starte hverandatiden alt nå,er tidlig!! men så er det ikke den problemstillingen å sitte ute i sola som er for tidlig. ånei,nei. men det å AAALT nå,starte å rydde og vaske og sope,for å kunne bruke den.

for gjennom vinteren har jeg(jeg skriver jeg,for her i huset er det kunn jeg som gjør det) samlet opp en enorm mengde med søppel og rot! du vil ikke tro hva som ikke var på den hverandaen vår. altså det er helt utrolig hva jeg får til. ikke snakk om å hive rotet,men bare flytter det ut hvor jeg ikke ser det.

så hvertfall, i dag følte jeg meg i litt bedre form.(slitt med influensa ei beite,gørrtrasig greier). så tenkte at før jeg henter minsten i dag. skal jeg ha klart å få den fin og rein så vi kan kose oss ute. joda, må bare ta ett parr timer forran tv først og så kanskje gå igjennom en plan og sånn. ..

4 timer senere er jeg klar. først flytta(hehe) jeg søpla ut på gårdsplassen,ja for som kvinner flest så tror jeg ting går ned til iata av seg selv. så fikk jeg sopa og vaska og tok frem stoler og leker og sånn. og så.. tro det eller ei. etter en time var den faktisk klar til bruk igjenn!!

altså her har jeg gruet meg og hoffet meg så lenge, og vips, etter en time er den klar!!

så hadde ikke vært for stormen ute,som blåser masse dritt tilbake igjenn(mprmf). så skulle jeg jammen meg satt meg ut og nytt synet av en vårklar uteplass

 jeg flyttet til porsgrunn for å begynne på frisørlinja. En helt ny start med nye mennesker og nye muligheter. Jeg gledet meg og så lyst på fremtiden. en dag på vei hjem fra skolen stod han der, “ola”. i bar overkropp, fin bil og en gjeng med venner. Han smilte til meg og ba meg komme bort. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. så forandret, og han gjorde det ganske tydelig hva han synes om meg.

Han ba meg ut allerede helgen etter, han stod på utsiden av huset mitt og lente seg til bilen sin, åpnet døren for meg og ba meg sette meg inn. vi skulle ut å råne den dagen, og jeg følte meg for første gang, levende. Det ble mange slike turer og han virket som en skikkelig gjentleman. spanderte klær, kvelder ute, kjørte meg til og fra skolen. Og han var sjarmerende på alle måter. Jeg ble fort vant til det og tenkte aldri på noe annet enn han. Og det gikk utover skolen.

En dag han kikket gjennom sekken min og fikk se en prøve jeg hadde fått igjen. lyste det av øynene hans, det var første gang jeg så han sint. Han spurte hva faen jeg drev meg, og sa at ei jente med dårlig utdannelse var noe han ikke hadde tenkt seg. Han tok seg sammen, sa unnskyld og sa at fra nå var det ikke flere turer ut, nå var det kun lesing som hjalp. Jeg var vant til en far som tok utdannelse og karakterer veldig alvorlig, så jeg tenkte ikke stort over hendelsen. Og vi ble hjemme, leste og hadde alle måltider hos han. Etter hvert begynte han å hinte innpå om at all denne innesittingen og spisingen satte sine tegn hos oss og sa at vi nå også skulle begynne å trene. Jeg ble med og vi meldte oss inn. Vi skulle trene fire dager i uken og følge en diettplan. Dette blir moro tenkte jeg. Lite visste jeg om hva som kom i vente.

Venne hans maste ikke mere, og siden jeg ikke hadde stort med venner var det heller ingen som spurte etter meg.men der jeg bodde, ble jeg kastet ut, fikk ikke bo der uten å hjelpe til. Så jeg måtte flytte.

Jeg sprang i gråt ned til “ola”, og sov der den natten. Han brukte den tiden på å overbevise meg at alt dette var mamma sin feil. Og at jeg aldri skulle prate med henne mere. Og  dum som jeg var,jeg trodde på det. jeg skulle flytte til han, sa han og han skulle ta seg av meg.

Dagen etter sendte jeg moren min melding og sa at det var hennes oppgave å overtale pappa til å la meg bo hos “ola”. Det gikk ikke og samme dag kom han og hentet meg. ”ola” raste og nektet å komme til meg. Han hatet pappa og fikk lurt meg til å gjøre det samme. Han ødela jo bare for oss. Og dagen jeg fylte atten, flyttet jeg til “ola”.

Det var på denne tiden jeg ikke hadde noen venner, ikke pratet med verken mamma eller pappa. Og kun hadde ”ola” igjen. Nå var det starten på ett hælvette!

Treningen som liksom skulle være gøy gikk over til en besettelse. I hans øyne skulle jeg veie Max 55 kilo. og jeg kom aldri lenger enn ned i 63. Han våkte over alt jeg spiste. Jeg var aldri bra nok. Og om han en dag gikk lei av meg var det heller ingen andre som ville ha meg, slik som jeg så ut. Jeg var også altfor bleik og måtte begynne med sol.

Jeg trodde på alt han sa og gjorde alt jeg kunne i min makt for å gjøre han fornøyd. Jeg gruet meg for å gjøre en feil for når han fikk se meg feile, eksploderte han og da var jeg livredd.

Ingen fikk til noen tidspunkt se meg naken. Viss det skjedde ble han fly forbanna. Jeg måtte låse alle dører. teipe igjen sprekker, gardiner osv hvor folk kunne kikke inn, på ingen tidspunkt tisse ute eller skifte osv. De gangene det skjedde og han oppdaget det, vil jeg aldri aldri oppleve igjen. For det var dager med sinne og nedpsyking på det groveste.

Det var på denne tiden jeg var så langt nede at både lærere og familie og de få venninnene mine på skolen begynte å ane at noe var galt. Jeg prøvde å skjule det og forklare at elt var ok, for hva om jeg skulle miste han, da ville jeg jo bli alene, og ingen ville jo ha en stygg, dum feit jente som meg. Jeg var livredd. Men fant ut at visst jeg tok med meg søsteren min og to venninner opp på hytta, måtte de se at alt var ok.

“ola” skulle jobbe den helgen, så jeg mannet meg opp og spurte om det var greit, det var jo tross alt bare en helg. Han gikk med på det og jeg ble lettet. Endelig en helg med moro. Jeg fikk med meg søsteren min, ”kari” og “sara”. dette skulle bli en god helg, tenkte jeg.

Pappa kjørte oss opp, vi handlet og så fram til en hyggelig helg, og vi koste oss den dagen. Vi laget god mat ordnet hår og pratet om alt og ingenting. Vi har også ett søskenbarn der, og han og kameratene kom opp lørdag kveld. Vi hadde det kjempe moro og tullet og herjet som i gamle dager. Jeg storkoste meg og hadde ikke følt meg så bra, på lenge.

Det tok ikke lang tid før ”ola” ringte. Jeg gikk ut på verandaen der det var dekning og fyrte opp en røyk før jeg svarte. han spurte hva jeg gjorde og jeg fortalte et vi bare hørte på musikk og pratet, da kom ”odd” ut og begynte å kile meg og tulle. ”ola” eksploderte i telefonen og kalte meg ei utro hore og la på. Jeg ble livredd og visste hva jeg hadde i vente når jeg kom hjem. Jeg gikk inn på soverommet og begynte å gråte. “odd”kom inn og ba om unnskyldning. Men ingenting han sa kom til å hjelpe meg med morgendagen.

Jeg tok meg sammen og gikk ut igjen i hytta. Da ringte telefonen igjen. Det var “Stig”.. Han fortalte meg at fire biler var på vei opp til hytta for å ta seg av han som hadde banket meg opp, hva? Jeg skjønte ikke stort, men det jeg skjønte var at ”ola” var på vei, og at det ble bråk.

Det tok ikke lang tid før han var der. Og som jeg trodde, han var dyrisk. Jeg tok mot til meg for å redde vennene mine, om det gikk utover meg tenkte jeg ikke på, jeg var vant til det. Han dyttet meg vekk og sa at det ikke handlet om meg denne gangen. Jeg sto lammet igjen på verandaen. ”odd” er sterk, tenkte jeg og håpet han tok igjen.

Jeg hørte masse bråk der inne. ”kari” var illsint og jeg hørte ”olas” irritasjon. Det neste jeg så var at alle utenom ”ola” og ”kari” reiste ut av hytta. Ingen var fulle av blod så jeg håpet det beste.

Jeg stod ute og ”ola” kom ut, så du røyker nå!!sa han. –hva faen har skjedd med deg, tar det bare en helg for deg for å bli ei bøgdehore! Jeg var tom, jeg dreit i alt, bare slå meg og bli ferdig tenkte jeg.

Men han slo ikke. Han bare dro meg med inn i hytta og ba meg lage noe mat. Jeg gjorde som han sa, og når han var trøtt satt han seg ut i bilen og sa god natt.

Det ble en lang natt, og jeg gruet meg til dagen. Han sov der ute, skulle sørge for at vi ikke fikk møtes igjen. Enda vi ikke hadde gjort noe som helst. Men det var kun hva han trodde og mente som gjaldt for han.

Dagen kom og det var tid for å dra. Veien hjem var lang. Han sa ingenting. Og det var det verste. For jeg visste han var sint, og visste hva som var i vente. Og det ble som jeg fryktet. Fjorten lange dager med nedpsyking og sinne. Og jeg var lei. Etter helgen på hytta skjønte jeg at det ikke var slik det skulle være.

Jeg møtte ”roger” på skolen og pratet med han, regnet med at alle var sinte på meg og hatet meg pga “ola”. Men det var ikke slik Sa han. Ingen brydde seg om det, utenom hvordan jeg hadde det. Det lettet litt. Men hjalp ikke meg. Jeg kom meg jo ikke bort fra han, for hvordan skulle jeg klare det.

Dagene gikk og jeg tenkte mere og mere på hvor mye jeg hatet “ola”. Jeg bygde opp ett så stort hat mot han at jeg ble kvalm bare av å se ham. Jeg bestemte meg for å få meg jobb. Og la inn en søknad på en telefonselger jobb. Jeg fikk jobben og hadde noe å bruke kveldene på før lærlingtiden min skulle begynne. Der møtte jeg “Olav”. “Olav” var den som skulle bety redningen for meg.

Vi ble fort kjent ettersom han var den som skulle lære meg opp. Det var fine kvelder med tull, konkurranser oss i mellom. Og alvorlig prat i pausene. Jeg kunne si alt til Olav og jeg forklarte han om livet mitt. Det tok ikke lang tid før han sa at det var farlig for meg å bli i det forholdet, og at han skulle hjelpe meg ut av det. Det lettet meg.

Men “Olav” sluttet på jobben noen uker etter, og sendte meg bare en melding innimellom. Motet mitt raste og jeg sluttet jeg også. For nå begynte lærlingtiden.

Dagene som lærling var vanskelige. humøret mitt og min evne til å ta kritikk var dårlig, og jeg fikk ingen god start. Men to måneder etter jeg hadde begynt kom “turid”. hun hadde vært i permisjon og vi ble fort gode venner. Hun hadde nettopp gått ut av ett dårlig forhold selv og fortalte meg hvordan jeg selv skulle komme meg ut. Jeg brukte lang tid på å styrke meg selv. Og bestemte meg for at nå var det nok. Pappa og resten av familien skulle opp på hytta den helgen og de skulle ha meg med. Jeg sa ifra til “ola”, noe han ikke likte men ok. Han ble med han og. Den kvelden føre ville han drikke litt og vi drakk oss fulle.

Pappa ringte men ”ola” sa han ikke kunne kjøre enda. Pappa ble sur og kom og hentet meg. Jeg visste hva ”ola” ville mene om det, men brydde meg ikke. Jeg skulle jo til fristedet mitt, og gledet meg.

Den helgen pratet jeg med pappa og sa jeg ville flytte hjem igjen. Jeg forklarte ikke stort annet enn at jeg ikke orket å bo hos min svigermor og pappa forstod og skulle gjøre klart ett rom til meg. Jeg følte en blanding av frykt og lettelse. Og sa det til søskenbarnet mitt. Og vi ble enige om å ha en fest der oppe fjorten dager etter. På vei hjem den helgen angret jeg, og sa det ikke ble noe av flytingen allikevel.

Det ble en lang uke, men sinne og aggresjon fra ”ola” sin side. Jeg tror han skjønte at han mistet grepet om meg, jeg hatet han bare mere og mere. En dag jeg kom hjem fra jobb, spurte moren hans om vi var uvenner igjen. Du kjenner sønnen din sa jeg. Hun er lik “ola”. – kanskje dere skal gå fra hverandre da, sa hun. Da hadde jeg fått nok. Jeg sendte melding til mamma og spurte om jeg kunne flytte tilbake og at jeg hadde planer om å dra fra ”ola” den dagen, det var selvfølgelig greit.

Hjertet dunket mens jeg satt og ventet på han. Jeg følte jeg stod på utsiden av kroppen og bare observerte når han kom inn døra. Han var fortsatt sur. Morn sa han og kledde av seg og slang på buksa han er så jævlig glad i, som lukter blanding av gammel svette og den kvalmende parfymen hans.

Vet du hva moren din sa til meg i dag? Spurte jeg. Hjertet mitt dunket besatt mot halsen.

nei, hva da. sa han med null interesse.

- at jeg burde flytte ut. Jeg var kald og varm, men fryktelig sint og klar for å reise.

- ja vel sa han og lo, samtidig som han slang seg i sengen og slo på tv.

-ja, sa jeg – så jeg reiser nå, jeg orker ikke mere, og tror det er best vi ikke ses mere.

fy faen, du ødelegger livet mitt du! sa han og spratt ut av senga og gikk ut i gata.

Dette var lett tenkte jeg og samlet sammen noen av tingene mine klar til å gå. Men så lett skulle det ikke bli. Han kom illsint inn igjen låste døren, heiv meg i sengen og satt seg oppå meg.

Ikke faen om du får reise! Jeg vet du elsker meg og du vet jævlig godt at det ikke er noen å reise til, for det er kun jeg som gidder å ta meg av ei så dum og idiotisk jente som du! Hvor har du tenkt å reise, til den hora av ei mor du har, kanskje!?

-slipp meg! Hylte jeg. slipp! det gjør vondt! Viss ikke du slipper så hyler jeg etter hjelp!! -HJEEEELLP!

Han slapp meg og jeg sprang ut i gata, men det tok ikke lang tid før han kom etter. Jeg sprang alt jeg maktet mot huset til mamma men han var raskere og tok ett skikkelig tak i armen min og røsket til. Jeg glemmer aldri den ilende smerten som føk gjennom kroppen min. Blanding av intens smerte i armen. Blanding av en vanvittig frykt for hva som kom til å skje.

Han ga seg ikke. Han stod der med ett sinne som lyste i øynene, som djevelen selv.

- Jeg slipper deg ikke før du sier at du ikke elsker meg!

Det var null problem for meg.

- Jeg elsker deg ikke!

Han slapp, og jeg sprang alt jeg maktet hjem til moren min.

Jeg knakk sammen i mammas armer gråt og gråt i lange tider. Men jeg følte at det var mere lettelse enn sorg. Faktisk følte jeg ingen sorg. Jeg var fri nå! Jeg skulle aldri se han mere.

Kvelden hjemme hos mamma var en super kveld. Vi reiste på butikken og kjøpte snop, brus og massevis med røyk. Vi skulle virkelig kose oss den kvelden. Og jeg hadde ikke smakt en bit sjokolade på nesten tre år. Det føltes godt. For hver bit tenkte jeg. Du skulle sett meg nå “ola”!

Men det tok ikke lang tid før telefonene begynte å ringe. ”ola” ringte både mamma, ”svein” og meg. Ingen av oss tok dem. Hadde ikke planer om å prate med han i det hele tatt. Timene gikk og tilslutt tikket det inn en melding. “det ligger ett brev til deg i postkassa”.

Jeg gikk ut og hentet brevet. Det stod egentlig bare det vanlige tøvet: “jeg angrer” og “jeg lover å forandre meg” og all den andre dritten sånne prøver å lure deg med. Jeg brydde meg ikke. Rev det i filler og kastet det. Slo av mobilen og nøyt kvelden. Det var torsdag og dagen før Drangedal og fest.

Fredagen kom og jobben kalte. Jeg gikk en litt omvei for å slippe å se huset hans. Satt mp3 spilleren i øret og gikk til jobb. det var en fin dag, april måned hvor det ikke er altfor kaldt og du vet at våren nærmer seg. En god følelse spredte seg i kroppen. Jeg var glad.

Så tikket det inn en melding på mobilen, den var fra “ola”. “skal du virkelig ha på deg den jakka der i dag, åja du må vel se bra ut nå når du er singel”. Jeg kikket bak meg og til siden. Så ruste det i en motor og ”ola” kjørte forbi. Det ilte kaldt gjennom meg. Så han skulle forfølge meg nå da, tenkte jeg.

Ny melding, “tror du ikke jeg vet hva du driver med, din hore! Jeg vet du har vært utro. Jeg skal drepe deg! Bare vent, en dag skjer det. haha”

Jeg ble livredd. Visste at en psykopat som han skal man passe seg for. Jeg fortet meg til jobb og klarte å komme meg gjennom dagen. Nå skulle jeg få slappe av. Drangedal sto for tur, og “kari”skulle være med.

Jeg rakk bussen såvidt, og ”kari” stod der og ventet.vi hadde handlet alt vi trengte å gledet oss villt…

en ting som fasinerer meg litt, er detta med jenter og vampyrer. er det de dødeblodsugene gutta som tiltrekker oss, eller er det noe annet??

vel jeg har tenkt en del på dette. og jeg har kommet frem til at,nei det er ikke den delen som tiltrekker oss. det må være at de lever og ånder for dem de har kjær. de dreper for sine  kjære, og beskytter dem med alt de har. de har en myk side, som oser av kjærlighet,samtidig som de er 100% maskuline.

ta twilight for eksempel. nå er jeg litt mere for bøkene,hvor man lager sine egne bilder, men der har du Edward Cullen. han er ikke som andre vampyrer,han drikker kunn dyreblod og er kanskje litt mindre maskulin enn andre vampyrer. men han beskytter sin  Bella Swan mot alt og alle. han forguder henne, og dreper alt som kan komme i veien for å skade henne. når han ikke tror de kommer til å leve livet sammen, så er han  villig til å gi opp sitt eget liv. mao. alt dreier seg om sin kjære. familie og venner betyr alt. men han er fortsatt maskulin, men kanskje ikke helt den badboyen vi foretrekker.

men snakker vi badboys, så kan vi gå videre til min favoritt, det finnes kunn en serie jeg MÅ ha med meg hver episode av, og det er såklart vampire diaries. her prater vi 100% badboys, men samtidig med den beskyttelsestrangen vi jenter liker.

ta feks Steffan Salvatore vs Damon Salvatore. de er brødre, de er ikke så veldig glad i hverandre, men når det kommer til Elena, gjør de alt de kan for å klare å beskytte henne og hennes familie mot farene som truer. damon er 100% menneskedrepende og eier ikke føleleser og særlig fornuft. mens Steffan derimot har fortsatt ett hjerte. han styrer ikke unna en slosskamp, men han dreper ikke levende med mindre han må.

så konklusjon: vi faller ikke for blodsugerne men badboys som gjør alt for dama si lenge leve vampyrene

det er vel ingen hemmelighet at  jeg gikk til psykolog ei beite når jeg hadde depresjon etter fødselen. og grunnen til det meste var  fordi jeg var så sliten. da fikk jeg i oppgave å skrive hva jeg gjorde hver dag. det gikk som dette:

-stå opp med barna,lage frokost,kle på,kjøre til barnehagen

-legge mie, støvsuge og rydde

-lunsj, vaske opp,vaske klær

-skifte på mie, leketid

-støvsuge,vaske gulv, middag

-stellebarn til kvelden, ned å ordne med klær,sette på ny vask

støvsuge,rydde leker, slappe av

leggetid.

det var sånn ca det jeg skrev. litt mere detaljert med klokkeslett osv..

så jeg fikk temmelig fort diagnosen perfeksjonist og støv på hjernen. så var det en som spurte om jeg ikke kunne skrive litt om detta på bloggen, og åssen det fungerte når jeg var syk,hadde besøk over lengre tid osv. så tenkte jeg skulle fortelle litt om detta da..

dagene mine med husarbeid fungerer vanligvis sånn(på de gode dagene)som dette:

støvsuge,rydde/vaske kjøkkenet,vanne blomster,ordne med klær,støvsuge/tørke støv, vaske gulv,rydde, støvsuge. det er gjennom hele dagen selvfølgelig.

jeg selv synes ikke jeg er så ryddig og pirkete av meg. jeg synes bestandig at det er rotete og møkkete hos meg.

nå har jeg jo slitt en del med magen min i det siste og har ikke kunnet gjort alt jeg pleier. og det er FORFERDELIG!!!! jeg kjenner lissom at støvet kvæler meg, kleshaugene bygger eget hus og det er flekker og skitt overalt!! det tar over hele hodet om dagen, at hjelp hybelkaniner!! de angriper meg snart, og ungene må jo bli kvelt av alt støvet!!! men sånn er det nå bare.

når jeg har besøk sånn i flere  dager som sover her osv, så føler jeg jo selvfølgelig at jeg ikke bare kan fly rundt med kluten osv, så da prøver jeg å roe meg ned. men er jo og redd for at det skal være rotete og møkkete rundt de som er her, og det kan faktisk bli vanskelig. når feks de selv rydder eller tar oppvask ol,da banker hjertet fort og du tenker momentant at, oi, nå synes de det er for ille her at de selv begynner å rydde.

OI!! det var den kommentaren jeg fikk når jeg sa vi hadde fått kanin,hehe. ja det er selvfølgelig vanskelig. men det må være en lykkelig kanin, siden buret blir vasket og alt nytt annenhver dag. men det er ikke særlig beroligende at det er sagmugg og høy overalt. kan vel innrømme at støvsugeren nesten ligger ved buret på dagtid. heh.

når jeg har stor rengjøring, som er fredagene. da går jeg grundig til verks med vaskebøtta. alt fra dører til dørkarmer blir vasket. men tror ikke jeg er noe stort forskjellig fra andre der. eller??

ellers går det som vanlig, støvsuging daglig, vasking av bord og kjøkken daglig. der og selvfølgelig gulv.

er jeg så anderledes enn andre??

en dag alene med minste mann må vel være alle mødres drøm.

i dag hadde hun utrolig mye rart for seg. vi var en tur nede i sentrum, hvor hun fikk lov å gå på fortauet alene,uten å leie meg.

hun trasket fornøyd bortover, helt til hun stoppet helt opp og stirret ned i bakken,hjelp, en liten helling ned til bakken.

med godt mot krabbet hun ned på alle fire,satte det ene benet ned på bakken nedenfor fortauet. så den andre. men til sin fortvilelse var det så liten høydeforskjell at å slippe armene og stille seg oppreist blei utrolig vanskelig. så prøvde jeg og gi en hjelpene hånd.EEEIIII!!! ropte hun ut. detta skulle hun klare alene. slik ble hun stående i fem minutter og satt i herdig og planla måter å komme opp på. publikum ble det selvfølgelig og da når hun til slutt klarte det. kom det stolteste ansikte jeg noen gang har sett!!

så stolt!! dette fortjente selvfølgelig en applaus. stolt gikk hun, til verdens neste store utfordring, leie mamma over fotgjenger feltet.. EEEIIII!! og vi var igang igjenn…

hvorfor er det slik, at når man har en dag alene uten barn, så går klokka fra å være ti til tre på ett blunk??

slik var hvertfall min dag i dag. nå er det alt middagstid og fyring. og jeg som skulle være såå fornuftig i dag, har ikke gjort noe som helst.

lol, men men. håper dere der ute har fått gjort mere enn meg i dag

ha en fin kveld